Jeg er fanget.



  • Skrevet 13.01.2014- klokken 15:23 i Blogg

Kan du tenke deg at du var fanget i en kropp som ikke hadde noe energi til det fornuftige, den kroppen som ligger stille i sengen i flere timer og alltid våkner med konstant hodepine? Hodepine pga alle tankene som strømte gjennom hodet ditt før du falt i søvn. Hodepine og den bankende stemmen som skriker om å få fred. Stemmen som ber deg ligge i sengen til du ikke orker mer. Stemmen som forteller deg at du er sliten, at du ikke orker. Stemmen som sier at du kan klare det, men du klarer ikke.

Det piper i hodet ditt konstant. Du vet ikke hvor det kommer fra, men du hører det. Det er slitsomt, og tapper den lille energien du har i den ukjente kroppen. Du føler deg fanget i en annens kropp. Du trives ikke og lengter etter den gamle. Kroppen som sto opp fra sengen for å gå på skolen. Kroppen som klarte å løpe fra sted til sted og fortsatt hadde mer energi til overs. Hvor er denne kroppen?

Kan du tenke deg at du drar deg opp fra sengen for å gå på skolen, men du må dra hjem for du orker ikke likevel. Du takler ikke presset om å prestere like bra som de andre. Du mestrer ikke å gjøre samme oppgave som sidemannen. Du skjønner ikke. Du føler deg dårlig og blir sittende å tenke på hvor dårlig du er. Det tapper deg for den lille energien du har. Du klarer ikke å sitte der mer. Du må hjem. Du må med tårer i øynene fortelle læreren at du føler deg dårlig og må hjem. Du går ut av klasserommet og føler at alle ser på deg som hun som ikke klarer å være på skolen. Hun som alltid er borte, alltid kommer for sent og alltid drar hjem. Hun som alltid svarer Jeg vet ikke, og hun som har dårligst karakterer. Det stikker inne i deg. Samtidig som det er godt å komme seg bort fra skolebenken, er det også forferdelig. Du føler at du gjorde enda en feil. Du gikk fra problemet, og det løste seg ikke. Du følte deg ikke bedre når du kom hjem. Du følte deg verre.
Du bare sitter å venter på at foreldrene skal spørre om hvordan det var på skolen, og om du i det hele tatt var på skolen. Du gruer deg til å lyve om at du hadde det fint og lærte masse nytt. Men du klarer det. Selvfølgelig klarer du det. De dummeste ting mestrer du best.

Dette er meg og min tankegang. Det er slitsomt og jeg orker ikke mer. Jeg trenger hjelp til å komme meg ut og tilbake til meg selv igjen, men jeg vet ikke hvordan.

Les mer i arkivet » Januar 2014